Hurtigrutens nyeste skip, MS Fridtjof Nansen, ligger til kai i Trondheim for første gang. Mange nysgjerrige har tatt turen til havnen for å se skipet, som ble bygget på Kleven verft på Sunnmøre. For Ole Martin Solli og Thomas Aune Håpnes markerte besøket slutten på nesten tre år med rådgivning og prosjektledelse for å få skipet klart i tide.
– Det har vært veldig gøy å få være med på «hele ferden», fra konsept til ferdig skip. Spesielt for et nytt og unikt design som skipene i Amundsen-klassen til Hurtigruten er basert på, sier Ole Martin. Han er begeistret for hvordan teamene sammen har klart å takle utfordringene, og som et resultat har posisjonert Hurtigruten som verdensledende innen ekspedisjonsturisme.
– Det er ikke ofte man får i oppgave å integrere robust og skalerbar infrastruktur med de krav som stilles til ekspedisjonsskip som skal ferdes i de mest ekstreme strøkene kloden har å by på. Når man samtidig introduserte mange nye teknologiske løsninger og innovasjonsprosesser for å realisere skipets design og konsept, ble det klart at disse skipene ville representere en ny æra for Hurtigruten, og sette standarden for bransjen, fortsetter han.
MS Fridtjof Nansen er det nyeste skipet i Amundsen-klassen, som er oppkalt etter søsterskipet MS Roald Amundsen som stod ferdig i fjor. Hurtigrutens satsning på ekspedisjonsturisme har satt tydelige spor i utformingen av innvendige arealer. En 17,5 meter høy skjerm bringer opplevelser som skjer over og under overflaten, inn i skipene. - Underveis i prosjektet måtte vi redefinere tilnærmingen til AV- og underholdningsløsninger. Prosjektet introduserte digitale flater i et omfang som aldri er gjort på skip tidligere. Dette medførte behov for å løfte fram de nødvendige operative prosessene for å utnytte potensialet i plattformen, forteller Thomas.
– Skipene i Amundsen-klassen har fått en robust og fleksibel IT-plattform. Den kombinerer høy ytelse med operasjonell effektivitet. Samtidig har vi knyttet sammen systemer som tidligere har vært basert på industrispesifikke standarder og har vært vanskeligere å integrere, sier Ole Martin.
Leveransen omfattet blant annet:
Bak opplevelsene som tilbys passasjerene som ferdes ombord, er det en rekke formelle krav og andre faktorer som prosjektet måtte ivareta. Skipene er blant annet designet etter Polar Code 6 og Safe Return to Port. Dette innebærer strenge krav til sikkerhet, integritet, og nødprosedyrer. For å oppnå dette, kombinerer IT-arkitekturen ombord høy grad av redundans og failover-kapasitet, med automation og hands-off konfigurasjon. På spørsmål om hvordan prosjektet lyktes med å oppnå alt dette, er Ole Martin klar i sitt svar.
– Åpenhet, lagspill, og styring etter både funksjonelle og tekniske krav har vært avgjørende. Vi har lyktes med å kombinere dette gjennom hele prosjektet. Det var essensielt for å få etablert disse løsningene og få de godkjent etter maritimt regelverk. De ble et viktig bidrag til en unik passasjeropplevelse, avslutter han.
Hurtigruten har etter prosjektet vunnet flere priser for løsningene ombord.
Våre eksperter bistår dere gjerne med å møte utfordringer med moderne teknologi.